Italia, dag 3: Firenze på 1. klasse

Solen skinner igjen på oss her i Bologna (og alle andre som er her, da). Vi skal videre i dag, men vi velger å bli til lunsj før vi setter snuten mot Firenze.

Vi utforsker gater av Bologna som ikke har vært i før og snubler over et hyggelig frokoststed. På høy tid, for vi har gått langt og er sultne som ulver.

Vi kjøper med noen deilige pølser og tigelle – små runde brød med fint mønster som opprinnelig er fra Modena. Disse tigellene serveres varme med skinker eller pølser i midten. Rett og slett en liten sandwich. Da jeg var i Bologna i fjor kjøpte jeg med et slikt jern. Har jeg brukt det? Nei. Støver det ned i en krok? Jepp. Men når jeg kommer hjem… Da skal jeg bruke det. Helt sikkert.

Vi drikker kaffe på Gazetta som ligger på Guiseppe Verdi-plassen. Det er kaldt i dag og vi må varme oss mellom slagene.

Ok, så er det Spritz o’clock. Vi går for den svært lokale lambruspritz, laget med lambrusco. Denne har jeg oppskrift på på bloggen, så lag deg én, du også. Den andre spritzen er ikke en spritz, men en negroni sbagliato. Du fjerner gin’n og tilsetter prosecco sammen med campari og vermut. Meget bra!

På Piazza Maggiore gjør de klart til nyttårsfiering. En stor kosakkaktig figur skal brennes på torget ved midnatt nyttårsaften. I fjor var det en installasjon med geiter og andre dyr.

Men vi må spise lunsj og komme videre i programmet vårt. Vinbaren Enoteca Storica Faccioli var vi innom en liten tur dagen før. I dag er vi tilbake for lunsj og en flaske god naturvin. De selger kun naturvin på dette stedet. Vi går for en flaske Les Marnes fra Côtes du Jura og en fantastisk platting med spekemat til å begynne med.

Til hovedrett får jeg den beste lasagne verde alla bolognese som jeg noen gang har smakt. Deilige lag med innkokt kjøttsaus. Ingen bechamel, men et lag med ost. Perfekt. Erik spiser polpeppo i tomatsaus med erter.

Kjøttbollene smaker litt medisteraktig og er helt fantastiske. På denne vinbaren har de ikke bare et imponerende utvalg vin, men også fantastisk mat. Verdt å merke seg.

Vi henter bagasjen på hotellet og triller bort til togstasjonen. Vi har ikke kjøpt billetter på forhånd, og det var nok litt dumt med tanke på at det er fredag ettermiddag og nyttårshelg. De billige billettene er borte og vi må ta til takke med førsteklasse.

1.-klassegutten

De koster svimlende 69 euro stykket for en togtur på 35 minutter…. Shit, men vel… det er bare å hoppe på toget og komme seg inn i førsteklassevogna. Vi skal til Firenze. I vogna får vi flotte skinnseter som kan bøyes i vinkel alle veier. To tjenere kommer inn med hansker og spør om vi vil ha noe. Et glass musserende er vel rett og rimelig når man kjører standsmessig. En skål med snack og fin linduk. Ja, sånn kjører man style i Italia. Vi når knapt å drikke ut av glasset før vi er fremme i Firenze.

Vi triller koffertene på de smale fortauene og kommer frem til vår venn Arild og leiligheten han leier.

Velkommen til Firenze!

Så hyggelig å være tilbake. Du kan lese om fjorårets tur her.

Vi hygger oss i leiligheten noen timer før vi går ned til den lokale baren og bestiller spritz. Erik og Arild tar spritz med campari, mens jeg drikker en klassisk aperol spritz. Dette er en av de aller beste versjonene jeg har smakt. Damen i den søvnige baren kommer med mat til oss. Deilige sandwicher med skinke og pølser. Lett å spise for mye sånn rett før middag, så vi må dessverre legge igjen en del.

Middag skjer på restaurant Academia på San Marco-plassen. Ja, det er masse turister her, men maten er sinnssykt god. Jeg får pasta med smørsaus og trøfler. Endelig! Jeg har drømt om trøfler de siste dagene, og Bologna kunne ikke hjelpe meg der. Men nå!

Trøffel! Endelig!

Erik får en fantastisk fullkornspasta (løvtynn) med lam og mandler. Arild spiser en rett laget av langkokt oksekjøtt i rødvin med potetmos. En peposo-aktig rett som er helt vidunderlig.

Arilds okserett.
Eriks pastarett.
Servitør Angelo. Bra mann.

En lang dag går mot slutten og vi er rimelig glad for at vi allerede har redd opp senga når vi kommer tilbake til leiligheten. Firenze. Godt å være tilbake!

Forrige

Italia, dag 2: Pasta, naturvin og kunst

Italia, dag 4: I trøffelfart inn i 2017

Neste

Legg igjen en kommentar