Modena: Vi triller koffertene våre til togstasjonen i Firenze og tar toget tilbake til Bologna. Men vi skal videre. Nemlig til den mindre byen Modena nord for Bologna. Dette er byen som er kjent for Ferrari, Pavarotti, balsamicoeddik og Massimo Bottura. Vi tar inn på et lite BB som heter Quartopiano som viser seg å være selve indrefileten av bed & breakfasts. Interiørmessig er alt så gjennomført at du vil ikke tro det. De har to gjesterom, en liten stue og et tårnkammer med et kjøkken der vi kan drikke kaffe og se utover hustakene. Den ene eieren tegner og forklarer på kartet hvor vi bør spise, drikke og shoppe. Helt klart en fordel da vi aldri har vært her før.
Vi går ut i den utrolig hyggelige byen der det spilles musikk over høyttalerne i gatene. Her finner du masse fine herrebutikker og kanskje ikke like mange fine damebutikker, hvis du da ikke er veldig glad i gull og leopardmønster.
Vi går en tur innom det fantastiske markedet i sentrum. Tørket steinsopp, nydelige artisjokker, squashblomster… Markedet bugner av fristende matvarer.
Vi leter opp lunsjrestaurantforslaget fra BB-eieren og går inn på Danilo (fra 1934) som viser seg å være akkurat det vi er ute etter. Det lukter mormors kjøkken når vi kommer inn og vi kan se rett inn i kjøkkenet. Generasjoner jobber her og de løper fra bord til bord. Det er stappfult her og det spøker litt om vi får bord. Vi krysser fingre og tær mens vi venter, for her vil vi spise! Og det får vi. Bordet blir dekket og vi kan bestille mat og vin. Vi går for en deilig flaske Lambrusco – vinen som er sett på som litt harry da den er perlende og lett i alkostyrke. Men de drikker den særlig her i området og da må den jo passe til maten også, tenker vi. Den tanken er det nok noen før oss som også har tenkt, for den er helt fabelaktig.
Vi bestiller tortellini in brodo (små tortellinier i en deilig kraft), ekte cotoletta alla milanese (wienersnitchel) og søndagssteik i form av pattegris (coppone di maialino al forno) og ovnstekte poteter. Det smaker himmelsk. Rundt oss sitter italienere og spiser, drikker og koser seg. Dette stedet har så masse sjel. Det er knapt en turist i sikte.
Senere når vi en tur innom vinbaren Guiseppe Giusti. Dette er et gammeldags sted med kjøpmannsdisk. Giusti er kjent for bl. a å lage gode balsamicoeddiker. Vi får deilig lambrusco og chianti classico på glass, samt masse skåler med oliven, potetgull, nøtter osv. Det er aperitivo-timen og da får man masse å spise når man tar et glass.
Mandag er en død dag i Modena. De fleste restauranter er stengt, så vi går for en fabelaktig vinbar som heter Archer der vi drikker fantastisk rødvin og spiser oster og skinker fra regionen.
Det har vært noen rimelige heftige dager i Firenze sammen med Arild, så vi tar en rolig kveld. Dessuten er det bikkjekaldt i Modena, og vi må tine opp under dyna før vi faller i søvn.
