Annonse
Gotland

Jeg, trøffeljegeren

november 24, 2015

Jeg besøkte Gotland forrige uke. Det var mitt første møte med den svenske øya som ligger langt ute i Østersjøen. Jeg skal på trøffelfestival med innlagt trøffeljakt. Og gjett om jeg gleder meg!

Sverige er kanskje ikke landet man vanligvis forbinder med trøfler, men Gotland har et egnet mildt klima og jordsmonnet inneholder mye kalk og ha høy ph-verdi, noe som er essensielt for at trøffelen skal kunne trives og vokse.

Det jeg vet om trøfler før jeg lander på Gotland er ikke stort. Jeg vet at det finnes sorte i Frankrike og hvite i Italia. Og de hvite Alba-trøflene er de som virkelig er dyre.

I dagene før Gotlandsturen min fikk jeg vite fra to kokker jeg kjenner, at Gotlandstrøffelen er god i år og at den ikke koster så alt for mye. 7 kr grammet hviskes det om. Høres ikke så mye ut, men hvor mye veier egentlig en grei klump? Alt dette skal jeg heldigvis finne ut av, tenker jeg da jeg setter meg på det lille flyet som går fra Arlanda til Visby. Braathen-fly forresten. Er det her de har havnet?

Helgen er viet til Trøffelfestival, og alt om det kan du lesere i et senere blogginnlegg. Denne gangen skal det handle om selve trøffeljakten. Jeg er på tur med Visit Sweden og vi kjører ut av Visby og ut på landet. Her møter vi trøffeljeger Olof og hunden Bruno – en italiensk Lagotto romagnolo, kjent som trøffelhunderasen som er godt egnet. Man kan bruke griser i trøffeljakten, men det anbefales ikke da de er mest kjent for å elske trøfler og at de er store og derfor vanskelige å få bort fra “byttet”.

Bruno løper avgåde og Olof har vanskelig med å følge med hundens bevegelser.

Bruno løper avgårde og Olof har vanskelig med å følge med hundens bevegelser. Men trøffel finner vi.

Trøflene man finner på Gotland er av typen Burgund-trøffel eller Tuber aestivum som de heter på latin. De er milde i smaken og minner litt om sommertrøfler. De vokser ved røttene til eiketrær og hassel og de kan faktisk dyrkes frem til en viss grad. Det foregår ved at en trøffel kvernes i en blender (sporene sitter inne i selve trøffelen og ikke på utsiden, slik jeg trodde). Disse strøs over renset kalkholdig jord rundt små hassel- eller eiketrær. Så venter man. Gjerne 10 år. Og man vet ikke om det kommer trøffel. Man må vente å se…

Trøffelhunden Bruno og Olof.

Trøffelhunden Bruno og Olof.

Olof er altså trøffeljeger og er en av de som fikk tilbud om å kjøpe trøffeltrær. Han og hans kone hadde aldri smakt trøfler før, men tenkte at dette var noe å satse på. Det gikk ti år. Det gikk fjorten år. Så fant de trøfler. De kjøpte trøffelhund og lærte ham opp til å finne modne trøfler. Og kun det.

Bruno grynter som en gris og elsker trøfler.

Bruno grynter som en gris og elsker trøfler.

Vi møter Olof utenfor et eldresenter ved en ganske trafikkert vei. Bruno slippes ut av baksetet på bilen og han er vill etter å sette i gang. Trøffeljegerne som har møtt opp denne dagen (turister slik som oss) får en innføring i gotlandske trøfler av Olof mens Bruno snuser og grynter som en gris. Midt ute på plenen foran eldresenteret begynner Bruno å grave. Og tror du ikke han graver opp en trøffel. Midt ute på den velholdte plenen – langt fra et tre. Bruno har fått blod på tann og snuser og suser av gårde. Olof springer etter og redder den ene trøffelen etter den andre fra å bli hundemat. Bruno får belønning i form av hundegodt. Men det ryker en bit her og der av trøflene når han blir for ivrig. Bruno er altså lært opp til kun å grave opp modne trøfler og de gangene han graver opp en umoden en får han ingen belønning. Det er for å minne ham på at han må være fokusert på jakten.

DSCF6512

En fin trøffel.

 

Vi går inn i skogholtet bak eldrehjemmet og jakten fortsetter. Det bugner av trøfler og forbausende nok er det ikke bare ved hassel- eller eiketrær Bruno finner trøfler. Han finner dem også ved syrintrær.

Her kom Olof litt sent til å redde hele trøffelen. Bruno har allerede kost seg med en bit av den dyrebare klumpen.

Her kom Olof litt sent til å redde hele trøffelen. Bruno har allerede kost seg med en bit av den dyrebare klumpen.

Olof tar oss med til et sted til: En skog et stykke unna. Vi finner flere trøfler, men nå begynner Bruno å bli trøtt. Han har gjort jobben sin for denne dagen. Mørket senker seg og vi er småkalde.

Så er det på tide å kjøpe noe av fangsten. Olof tar 5 kroner per gram for trøffel, noe som er et skikkelig varp. Han legger kjøkkenvekten på biltaket og veier trøflene. Jeg kjøper med trøfler og hjemmelaget trøffelhonning (laget på svensk whisky) for til sammen 500 kroner og er strålende fornøyd.

Trøflene veies prisen settes.

Trøflene veies prisen settes.

Jeg spør Olof om hvordan han selv liker å bruke denne skatten av en sopp. Jeg forventer meg gode kulinariske tips fra en som tross alt er omringet av skogens sorte gull, men får til svar: ” Den havner som oftest i den brune sausen”. Say what? Du mener brun saus til kjøttbullar, liksom? ”Ja, korrekt”, svarer Olof.

Til info: Jeg har vært på tur med Visit Sweden. Utgiftene for turen er dekket hovedsakelig av dem.

 

 

Du Vil Kanskje Også Like

No Kommentarer

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: